Sykefravær - et felles ansvar
Nok en gang går debatten om det høye sykefraværet i Norge. På tross av flere år med IA-avtale øker sykefraværet. Nordmenns sykefravær tilsvarer 150 000 årsverk hver eneste dag. En femtedel av befolkningen i yrkesaktiv alder er på ulike helserelaterte ordninger eller AFP, i følge perspektivmeldingen 2009 fra Finansdepartementet.
Eurostat, som er EUs statistikkorgan, utarbeider årlig en statistikk som heter The Healty Life Years indicator (HLY). Den forteller hvor mange friske år et nyfødt barn kan forvente å få. Her ligger Norge helt i toppen, bare slått av de andre nordiske landene og Hellas. Vi er også i verdenstoppen hva gjelder levealder. I Europa er det bare svensker, sveitsere og islendere som kan forvente å leve lengre enn oss. Nordmenn har med andre ord ikke dårlig helse.
At en høy andel av befolkningen er yrkesaktive, og at andelen yrkesaktive kvinner er høy, oppgis ofte som en forklaring på det høye sykefraværet. Men årsakene til sykefraværet er mer komplekst enn som så. Simen Markussen, doktorgradsstipendiat ved Frisch senteret, gjorde i 2006 en sammenstilling av litteratur på området (Økonomisk sykefraværsforskning – Hva vet vi og hvor bør vi gå). Artikkelen finner du på nettet, og den er interessant lesing hvis du vil ha mer innsikt i hva som er fakta og hva som er myter, og hva vi ikke har sikker kunnskap om når det gjelder årsaker til sykefraværet – og det er i grunnen ganske mye.
En stor del av sykefraværet er langtidsfravær. At vi har et sikkerhetsnett ved sykdom er en av grunnpilarene i den norske velferdsmodellen. Mange har vært nødt til å gi opp en jobb som har betydd mye for dem, og ville gitt hva som helst for å være friske og yrkesaktive som oss andre. Problemet er når sykmeldte eller uføretrygdede med restarbeidsevne og arbeidsvilje, ikke får muligheten til å jobbe på grunn av manglende tilrettelegging. Mange som mister kontakten med arbeidslivet i en periode, mister den for alltid. Stadig flere havner også på uføretrygd i ung alder. Dette er en utvikling som vi ikke har råd til. Den demografiske utviklingen tilsier at flere må inn i arbeidslivet, ikke motsatt.
Årsakene til sykefraværet ligger på mange plan. Både på samfunnsnivå, bedriftsnivå, avdelingsnivå og hos hver enkelt av oss. Det er ikke slik at sykefraværet enten skyldes at arbeidslivet er for tøft, at IA-tiltakene ikke virker eller at arbeidsmoralen er for dårlig. Fordi årsakene er sammensatte, ligger også løsningene på mange plan.
Tilsynelatende like arbeidsplasser har store forskjeller i sykefraværet. Bedrifter som vil få ned sykefraværet må jobbe systematisk og langsiktig. Det er først og fremst på bedriftsnivå at årsakene, og dermed løsningene, blir håndgripelige. Vi har skrevet om flere som har lykkes. I denne utgaven kan du lese om Sagenehjemmet. Der har sykefraværet gått ned fra over 10 prosent til under 6,5 prosent i løpet av et par år. De har satt fokus på arbeidsglede og medarbeiderskap. Målet til daglig leder Inger-Marie Kullerud er at sykehjemmet skal være et godt sted å bo. Da må det også være et godt sted å jobbe. Nøkkelen har vært, mener hun selv, at alle ansatte har innsett at arbeidsmiljøet er et felles ansvar.
Ole Alvik
Redaktør
