Sosial dumping er et konstruert, flytende, abstrakt begrep. De som bruker det mest, og bevisst, lar være å definere det, konkretisere det. En av de mest nærliggende betydningene av å bli dumpet sosialt, er at en gruppe du har hatt sosial tilknytning til har stengt deg ute. Ut fra den psykologiske tilstanden til en stor del av befolkningen er dette en svært skremmende tanke. Som å bli utestengt fra venneflokken. Ordet ”sosial dumping” skaper en direkte negativ ladet følelse. Nettopp i tråd med den bevisste hensikten.
Teknikken beskrives i det psykologiske konseptet NLP. Finn ett eller annet med en følelsesmessig forankring, deretter bruker du denne effekten til å manipulere folk ved å bruke begrepene slik at du knytter den ubehagelige (evt. gode) følelsen opp mot ting du selv velger. Det kalles å forankre. Meget vel kjent fra politisk manipulering. Det vil si; vel kjent om du holder deg våken.

Det viktige ved teknikken er at man passer seg vel for å definere uttrykket. For uttrykket tåler egentlig ikke dagens lys. Da sprekker det slik som trollet. Effekten er oppnådd når du og jeg ikke spørsmålsstiller ordenes betydning, og hver gang vi ser dette knyttet til et gitt tema får vi den ugne følelsen ved ordet knyttet til dette temaet. Teknikken benyttes oftest når det ikke finnes gode nok rasjonelle argumenter, da må man prøve å få til en short cut tilgang til dine og mine følelser. Og det vil man kunne lykkes med dersom du og jeg har parkert vår kritiske tenkning.
Da er tiden inne for å utnytte denne effekten ved å knytte det hele til sin politiske agenda. Og hver gang du og jeg leser ordet får vi den ugne, men uklare følelsen av at disse tingene er noe ille.
Begrepet sosial dumping er nå blitt så uklart flytende at de i siste er blitt knyttet til avtalebrudd vedrørende lønn, innkvartering, jobbsikkerhet etc. Slik oppnår de som har interesse i bruk av begrepet at dette blir styrket, det får noe rasjonelt over seg. Avtalebrudd er selvsagt fullstendig uakseptabelt. Men norsk rett er jo fylt av avtalebrudd uten at det kalles sosial dumping. Det er bare det at du og jeg går på limpinnen om bevisstheten vår er parkert.
Dersom du var politisk motstander av barnehager (som jo tydeligvis noen er) så kunne du på samme måte prøve å få ditt eget begrep på luften. Du kunne jo kalle det å plassere barna sine i barnehagen for "barnedumping". Du kunne si at nå må forelder ta ansvar for barna sine og slutte å dumpe dem i barnehager. Men du måtte passe deg vel for å definere begrepet barnedumping, du måtte la være å konkretisere det, for gjør du det vil alle se humbugen. Du måtte satse på at folk flest og ikke minst journalister svelget det ukritisk rått. Slik som har skjedd med begrepet sosial dumping. Du ville med stor sannsynlighet ha lyktes i det øyeblikk du fikk pressen til å gå på limpinnen og ta i bruk ordkonstruksjonen. Ordet barnedumping gir på samme måten som sosial dumping en skikkelig uggen følelse, så når pressen så overflommet markedet med det ordet ville alle med barn i barnehage se seg omtalt som barnedumpere og bli sett på som barnedumpere. Effektivt. You bet.
Hva er det som skremmer deg ved at voksne, selvstendig tenkende mennesker tar sine egne beslutninger og gjør sine egne avtaler. Det du og jeg bør være opptatt av er at ingen blir tvunget til noe. Og at vi har et system som ivaretar det at ikke avtaler kan brytes uten konsekvenser, ikke fra noen part og ikke minst det at den sterkeste part ikke kan ture frem etter forgodtbefinnende.
Hva f.. har du å gjøre med om jeg som voksen person med åpne øyne inngår en frivillig avtale med de betingelser som ligger der? Dersom jeg kommer fra et land der en norsk månedslønn tilvarer et halvt års lønn, hvorfor bryr du deg med at jeg vurderer det å komme til Norge og jobber for under vanlig norsk lønn som attraktivt for meg. Hvis jeg vil det, hva har du med det å gjøre? Synes du ikke at jeg er kvalifisert til retten til å bestemme over mitt eget liv? Har du rasjonelle argumenter, eller må vi begynne å grave i din psykologi for å finne svaret?
Når sosial dumping ikke betyr at noen er blitt lurt, hva betyr det da?
Til til nasjonal minstelønn. Nasjonal minstelønn? Vel, det er ikke veldig lenge siden Berlinmuren falt. De på den andre siden var opptatt av slike ideer.
Når du vil bestemme for meg, og ikke tillater at jeg selv bestemmer for meg selv, som hvilken lønn jeg selv aksepterer, tør du da gå inn i deg selv å granske de verdiene du legger du grunn for en slik holdning?

Kjell

Det ser ut til at spørsmålet om sosial dumping ikke blir mindre aktuelt etter at denne debatten døde i starten, jfr. de bosniske bygningsarbeiderne på Stordalens (innleide) hotell. På tide med nasjonal minstelønn også i Norge?

Tja. Slik jeg leser Bolstad i hvert fall, virker det som han bommer på noe av det moralske poenget. Dumping handler ikke om at noen tilbyr å prise seg lavere for å få jobb, men at noen arbeidsgivere utnytter denne skjevheten til sin fordel på en urimelig måte. Da oppstår sosial dumping. Det er arbeidsgiverne som sitter med det moralske ansvaret og de må ikke benytte seg av underpriset arbeidskraft bare fordi den eksisterer.

Det er tross alt ingenting som hindrer arbeidsgivere i å tilby gjestearbeidere fra lavkostland det samme lønnsnivået som det norske arbeidere får. Hvis de vil.